Borettslag ?ver ikke p? brann

Ottar Sefland i Eksterne Partnere i If, har forsikringen p? over 6.000 borettslag og sameier i Norge
Nesten ingen borettslag har brann?velser, viser unders?kelse. Brannfolk fortviler over manglende opplysninger om hvem som trenger hjelp til ? komme seg ut ved brann.
Denne pressemeldingen med video er sendt ut fra v?r samarbeidspartner, Newswire, idag. Du kan se videoen her.
Bare sju prosent av de som bor i borettslag har hatt brann?velse og pr?vd r?mningsveiene. Det viser en unders?kelse TNS Gallup har gjort for Norsk brannvernforening, If Skadeforsikring og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) i forbindelse med Brannvernuka 2013.
? Tallet er skremmende lavt. Brann i borettslag er rett og slett et skrekkscenario. Mange mennesker, ulik alder og f?rlighet og lite ?velse i evakuering, gj?r at en brann i borettslag har et klart katastrofepotensial, sier Ottar Sefland i If Skadeforsikring. Han er leder for Eksterne Partnere, som
blant annet har forsikringen p? over 6 000 borettslag og sameier i Norge.
? N?r mange mennesker bor tett, er det viktig at alle vet hva som er alternativ r?mningsvei hvis den vanlige utgangen er stengt av r?yk. Det er ogs? viktig ? kjenne seg trygg p? at naboens slokkeutstyr og r?ykvarslere virker, sier han.
Vet ikke
Styret i et borettslag er ansvarlig for at brannsikkerheten er ivaretatt p? en forsvarlig m?te, men er ikke formelt p?lagt ? avholde ?velser. Indirekte er det likevel det reglene sier, mener Norsk brannvernforening.
? Det er gjennom ?velser man finner ut om r?mningsveiene er gode nok, at baktrappa ikke brukes som lager eller at vaktmesteren ikke har satt sylinderl?s p? brannd?ra p? grunn av innbrudd. En brannd?r skal jo kunne ?pnes fra innsiden, sier administrerende direkt?r Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen.

I en ?velse blir det ogs? tydeliggjort hvem som trenger hjelp til ? komme seg ut. Kalheim forteller at Brannvernforeningen f?r henvendelser fra brannvesen som fortviler over at de i store bofellesskap ikke har oversikt over hvilke beboere som trenger assistanse ved en brann.
? Slik informasjon er livsviktig n?r det brenner og mannskapene m? prioritere. Helsevesenet har taushetsplikt, s? der kommer brannvesenet ingen vei. Derfor er borettslagene selv de beste til ? f?re en slik oversikt, sier Kalheim.
Overmodige i r?yk
Alle boliger skal ha en alternativ r?mningsvei. Avhengig av hvordan du bor, kan det v?re ? ta seg ut gjennom vinduer, g? ut baktrappen eller ut i korridoren hvis den har r?mningsvei videre.
? I en ?velse f?r beboerne et aktivt forhold til hva som er den alternative veien i stedet for ? begynne ? tenke p? det den dagen eller natta det brenner. I en slik situasjon teller hvert sekund. Hvis trappa er full av r?yk, kan du ikke komme deg ut den veien, sier Ottar Sefland i If.
? Altfor mange har for liten respekt f?r brannr?yken, vi er mest opptatt av flammene. R?yken kan inneholde stoffer som bl?syre, klor og ammoniakk. Bare noen f? innpust kan resultere i varige skader eller d?d, sier Sefland.
Forst?r utfordringen

Norske Boligbyggelag (NBBL) tilbyr borettslag og sameier et system for HMS-arbeidet, som brannvern er en del av. Styrene f?r da vite gjeldene lover og regler, sjekklister for kontroll av for eksempel r?mningsveier og slukkeutstyr, samt anbefalinger som at styret deler ut batteri til beboernes
r?ykvarslere en gang i ?ret, kontroll av slukkeutstyr hvert femte ?r og oppl?ring i bruk av pulverapparat.
? Vi ser at det kan v?re en utfordring for frivillige som sitter i et borettsslagstyre ? organisere brann?velser som kan omfatte flere hundre mennesker. Mange n?yer seg nok med ? henge opp en branninstruks i oppgangen, sier avdelingsdirekt?r Tore Johannesen i NBBL.
NBBL anbefaler styrene ? be om bistand fra lokale brannvernmyndigheter n?r de arrangerer brann?velser.
Norsk brannvernforening har forst?else for at jobben virker stor.
? Det er klart det er krevende ? gjennomf?re en brann?velse i et stort boligkompleks. Men det er mye som er bedre enn ingenting. ? ta opp p? generalforsamlinger hva som er gjeldende branninstruks, er ogs? en form for ?velse, sier Kalheim.
? I tillegg b?r styret selv tar runden og sjekke r?mningsveiene. Et annet godt tiltak er ? sende skriv til beboerne og be dem bekrefte at r?ykvarsleren deres virker, at de har brannslokker, brannteppe og s? videre.
16.-21. september g?r Brannvernuka av stabelen i regi av Norsk brannvernforening, If
Skadeforsikring og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Oppslutningen er ?kende ?r for ?r, og anslagsvis 200 000 barn og voksne bes?ker over 300 ?pne brannstasjoner.

Om styrets ansvar for brannsikkerhet:
http://www.dsb.no/en/Ansvarsomrader/Brannvern/Borettslag-og-sameier/Styrets-ansvar/

Kontaktpersoner:
Ottar Sefland, leder Eksterne Partnere i If Skadeforsikring, tlf. 934 80 032

Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirekt?r i If Skadeforsikring, tlf. 928
93 719
Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyr?. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i
pressen. Denne artikkelen er skrevet for If Skadeforsikring.

Forsikringsselskapet If er Nordens ledende skadeforsikringsselskap med cirka 3,6 millioner kunder i Norden og Baltikum. Ifs premieinntekter var 40 milliarder svenske kroner i 2012. Det er 6 200 ansatte i konsernet. If er en del av finanskonsernet Sampo Plc. If tilbyr blant annet bilforsikringer, husforskringer, bedriftsforsikringer og personforsikringer.

Top